Vanlige problemer

Visdomstenner
Visdomstennene er de tennene som bryter frem sist, vanligvis i 18-24 års alder. Siden de er plassert bakerst i hver kjeve, er det ikke alltid de har god nok plass til å komme helt ut. Visdomstenner som på denne måten er delvis dekket med tannkjøtt, kan være vanskelige å holde rene (fig. I).

Ising – bõrsteskader
Mange er i perioder plaget med ising i tennene. Den vanligste årsaken til slike plager er følsomme tannhalser.

Figuren viser en tann i snitt med normale tannkjøttsforhold. Vi ser at tannkjøttet ligger tett inntil tannkronen. Feil bruk av tannbørsten, eller en betennelse i tannkjøtt og tannfeste, kan over tid få tannkjøttet til å trekke seg tilbake (fig. II). Den blottlagte rotoverflaten er ikke beskyttet av emalje, og vil ofte være følsom for kaldt, syrlig eller ved berøring, for eksempel ved tannbørsting.

Syreskader
Syreskader på tennene er et økende problem i dagens samfunn. Kostholdet har endret seg, og både mat og drikke kan inneholde skadelige syrer. Hyppig inntak av brus, juice og sportsdrikker kan over tid gi store skader på tennene. Det samme gjelder for ulike typer av frukt, for eksempel sitrusfrukter.

Tanngnissing
Tanngnissing er et relativt vanlig problem. Man regner med at om lag 5 prosent av den voksne befolkning i perioder er plaget med denne tilstanden. De fleste gnisser tenner om natten mens de sover og er derfor ikke klar over problemet selv. Andre kan gnisse tenner på dagtid, for eksempel når de konsentrerer seg.

Tannfraktur
I tenner med store fyllinger, er tannsubstansen rundt fyllingen svekket. Når man tygger, kan det etter hvert utvikles tynne sprekker i tannen. Disse sprekkene utvikler seg under fyllingen og forløper vanligvis på skrå bort fra tann-nerven. Over tid kan slike sprekkdannelser medføre at en del av tannen knekker og faller ut. I noen tilfeller knekker tannen fordi man tygger på noe hardt, men ofte er dette ikke tilfelle. Det er heller den totale belastningen over tid som er utslagsgivende og tidspunktet for tannfrakturen er ofte tilfeldig.

Infraksjoner
En infraksjon vil si det samme som et ufullstendig brudd eller en sprekkdannelse. Infraksjoner oppstår oftest i tenner med store amalgamfyllinger. Mange har infraksjoner i flere tenner uten å være plaget med disse, mens andre derimot kan ha store plager fra tenner med infraksjoner.

Renhold av tennene
For å unngå problemer med tenner og tannkjøtt, er det viktig med et fornuftig kosthold og godt renhold. Her følger noen råd om hvordan du best kan ta vare på tennene dine:
Ha regelmessige måltider og unngå småspising mellom måltidene. Om du må spise noe mellom måltidene, ta frukt eller grønnsaker i stedet for noe søtt.
Reduser inntak av sukkerholdig mat og drikke. Brus kan for eksempel erstattes med vann som tørstedrikk.

Vent en time med å pusse tennene etter inntak av syrlig mat og drikke. Avslutt gjerne måltidet med basiske matvarer som for eksempel ost eller melk.
Børst tennene grundig med tannkrem morgen og kveld. En slitt tannbørste er lite effektiv. Bytt derfor børsten når busten begynner å sprike.

Rengjør mellom tennene minst en gang per dag. Dersom tennene står tett, vil tanntråd være et effektivt hjelpemiddel. For å komme til mellom jekslene, kan det med fordel brukes en tanntråd-holder.

Ved større mellomrom mellom tennene, vil mellomromsbørster egne seg best. Disse kommer i ulike størrelser og brukes på tilsvarende måte som tannstikker. Mellomromsbørster er spesielt godt egnet til å holde rent dersom du har en bro. Tannlege eller tannpleier kan hjelpe deg med å velge korrekt størrelse på børsten.
Tungen er også et sted der det samler seg mye bakterier. Disse kan fremkalle dårlig ånde. En tungebørste eller tungeskrape vil effektivt fjerne bakterier fra tungeryggen og på denne måten bidra til friskere forhold i munnhulen. Bakteriebelegg på tungen kan også fjernes med tannbørsten.
Ekstra bruk av fluor vil være med på å styrke tennene. Dette finnes blant annet i form av tabletter og skyllevæske og kan brukes daglig.

Selv om både kosthold og renhold er godt, bør man få munnen kontrollert hos tannlege eller tannpleier hvert år. Slik vil man kunne oppdage hull i tennene, tannkjøtts-sykdommer eller infeksjoner i munnhulen som bør behandles.

Dårlig Ånde
Dårlig ånde kan ha flere årsaker, men skyldes ofte forhold i munnhulen. Der finner man bakterier som bryter ned matrester og danner illeluktende svovelgasser.

Mange er gjerne ikke klar over at de har dårlig ånde. For å finne ut om man har det, kan man for eksempel lukte på en tanntråd som er brukt mellom de bakerste tennene.

Munntõrrhet
I munnen finnes ulike kjertler som produserer spytt. Selv om man sjelden tenker på det, har spyttet mange viktige funksjoner. Spyttet skal blant annet:

fukte slimhinner i munnen slik at vi kan snakke uanstrengt

motvirke hull i tennene ved å nøytralisere syrer som kan løse opp tannemaljen

starte fordøyelsesprosessen ved å lette tygging og svelgingrense munnhulen og motvirke utvikling av sopp og bakterier.

Kjeveleddsproblemer
Mange pasienter, og da særlig kvinner, opplever at de får problemer med kjeveleddene. Prob­lemet kan starte i selve leddet, eller komme som følge av problemer med tenner eller tyggemusku­latur.

Et av de vanligste symptomene er klikking fra kjeveleddene ved gaping, noe som over tid kan gi sjenerende lyder ved spising. Også skrapelyder fra leddene kan oppleves som plagsomt.

Herpes munnsår
Forkjølelsessår forårsakes av et virus (herpes simplex virus type 1). Sårene starter med kløe og prikking i huden på og rundt leppene. Etter hvert dannes små væskefylte blemmer som bryter ut i sår.

After
After (munnskold) er små, smertefulle sår som opptrer i munnhulen. Sårene er runde eller ovale og dekket av en gulaktig hinne med en hissig, rød sone rundt. Sårene måler vanligvis 4-8 millimeter i diameter og de forsvinner av seg selv i løpet av 1-2 uker.

After kan oppstå både på tungen, innsiden av leppene og ellers i munnens slimhinne. Siden de er smertefulle, kan både spising, snakking og bruk av tannbørsten være ubehagelig.

Rõyking
Det er liten tvil om at røyking er helseskadelig og jo mer man røyker, dess større kan konsekvensene bli. Røyking kan føre til alvorlige sykdommer som lungekreft, kreft i munnhulen, kols og hjerte- og karsykdommer. I tillegg har man en rekker mindre alvorlige helseplager som også kan relateres til røyking. I den sammenheng kan man nevne nedsatt fruktbarhet, redusert lukt- og smaksopplevelse samt nedsatt lungekapasitet og dårlig ånde.

Snus
De senere årene har antall røykere blitt redusert i Norge. Samtidig har man sett en kraftig økning i snusbruken. Snus inneholder mange kjemiske stoffer, deriblant niko­tin, som tas opp i kroppen gjennom slimhinnen der snus­en ligger.

På samme måte som røyketobakk, er snus avhen­gighetsskapende og det kan være like vanskelig å slutte å snuse som å stumpe røyken. Snus består av spesielle tobakkssorter tilsatt blant annet vann, salt og forskjellige smaksstoffer. Mange av de kjemiske stoffene som snus­en inneholder kan være kreftfremkallende.

Amalgam
Fra 1.1.2008 ble det her i landet innført totalforbud mot amalgam som tannfyllingsmateriale. Dette ble gjort med bakgrunn i at Miljødepartementet fra og med denne dato fastsatte et forbud mot kvikksølv i produkter i Norge.

Tannlegeskrekk
De færreste av oss liker å gå til tannlegen. Tannlegebesøket er gjerne assosiert med noe ubehagelig, men de fleste klarer likevel å gjennomføre behandlingen uten større problemer. For de som lider av tannlegeskrekk (odontofobi) stiller det seg an­nerledes. Undersøkelser viser at 5-10 % av den voksne befolk­ningen i Norge ikke går regelmessig til tannlege på grunn av angst for tannbehandling.